UX-methodes & research

Oppsummering av uken: klikk her

Tilbakemeldinger fredag 23. nov

Det var bra at vi hadde gjort så mye research. Husk å begynne med problemstillingen. Hvordan kan vi bruke personasene på ulike måter - vi må kna litt på Jørgen og Maiken. Konseptene våre snakker mest til den ene personasen. Jørn var svært imponert over at vi kom i mål med ukas oppgaver til tross for misforståelsene. Bendik mente at det kunne være skummelt å lage mat med fremmede. Andreas hadde derimot erfaring med at det var sykt hyggelig å bli invitert av de han deler kjøkken med. Malin sa at vi måtte passe på at appen ikke ble stigmatiserende. Kan vi kombinerere appen med andre SiO arragnementer? Er det muligheter for at man kan møtes parvis - for å gjøre det mindre skummelt? Burde appen være på engelsk med tanke på utvekslingselever?

Veiledning 22.november

• Problemstilling (forslag): Hvordan skape en sosial applikasjon som bidrar til å redusere matsvinn?
  - For det første: godt arbeid etter forrige veiledning (onsdag)
  - Skjønner konseptet spleis umiddelbart - Troverdig
  - Alle tre konseptene er realistiske, men de knytter seg ulikt til hovedmålet.
  - Spørsmål til oss selv: hva er vårt hovedmål?
  - Alle tre konseptene skaper sosial aktivitet som bidrar til redusert matsvinn.
  - MatSvinn-idéen er desidert den beste av de tre forslagene.
  - MatBytte og Nabomat utelukker ikke hverandre, men kan være en funksjon i den andre.
  - Nabomat fungerer fordi det allerede er et nettverk
  - MatBytte er et litt for smalt konsept - Kan skape spørsmål rundt hygiene og troverdighet
  - Vipps er en god betalingsmåte å bruke i MatSpleis.
  - Avgrens hvor stor radiusen er rundt spleisere: Etasjen man bor på, blokka man bor i, studentbyen, hele postnummeret.
  - Den sosiale biten er fin. Skaper et fint samfunn. Ikke alle trenger å bli med. kun de som vil.
  - Skaper komplett integrert story.
• Utviklingsforslag til videreutvikling:
  - Ikke nødvendigvis bytte, men “jeg trenger”-funksjon
  - Matspleis med meninger: rullerende system: En avgrenset gruppe som sammen har en matklubb. ETE - matkollektiv

Foredrag med Kutt Gourmet og Matvett

Link til foredraget

For å få en dypere innsikt i temaet vårt dro vi på minikurs med Kutt(SIO) og Matvett.

• Fakta fra kurset:
  - ⅓ av maten i verden kastes
  - Norge har skrevet under på å halvere matsvinn innen 2030. Både du og jeg. Men også bedrifter og bransjer. Ddet betyr at alle må være med.
  - Matsvinn er svært ulønnsomt og er svært etisk (flere i verden sulter, miljøet)
• Hva gjør SiO?
  - Stort fokus på miljø og bærekraft. «You-food» Fyller din egen porsjon. tar det man vil. Så det blir kastet mindre. Spiser du ikke opp, kan du ta med restene hjem i matpakke. Ikke forsyne seg for mye.
  - Best før = god frem til en dato, men fortsatt god etter
  - Siste forbruksdag = vær forsiktig (lett bedervede varer som kylling og kjøtt)
  - Ny type merking = Ikke dårlig etter/ ofte god etter
  - Tips! Bruk sansene - Se - lukt - smak!!! Merking
  - Alt for mange forholder seg kun til datoen
  - Emballasje: plasten gjør at varen holder seg lengre
  - Plast på frukt og grønt er mye. Fryktelig mye klimagasser
  - Grønnsaker og frukt påvirker hverandre. Modnes kjappere når de ligger sammen.
  -Kuldesoner i kjøleskapet: egg, sauser lengre oppe (varmere). Samle pålegg i bokser. Kjøtt og fisk (kaldest). Tips! Merk en boks i kjøleskapet med “rester” og legg restene der. Denne må være delikat og tilgjengelig
  - Hvordan planlegge? Ikke handle uten liste og på tom mage. Lag ukes-plan!
  - Pasta og ris bør ikke varmes opp igjen og det er det få som vet. Handler om bakterier.
  Ikke sette varm mat inn i kjøleskapet. Starter bakterie....
  Gjør noe sosialt ut av måltidet. Inviter noen andre om du har for mye.
  Skrive på hva det er du har i fryseren. Fryse i riktige porsjoner.
  «Restedag»
  Bruke fryseren masse! Får man ikke spist opp, så er det rett i fryseren. (!!!!!!) ikke lure på hva man skal gjøre.
  Matvettreglene; Ikke kjøp mer enn du trenger. Lag restene. Mange bruksområder for for eks en brun banan. All mat har en verdi. Både lommeboken og verden.

Tre ulike matvsinn-konsepter

Veiledning med Erlend og Elias

• Erlend: «Har nok med å vite selv hva jeg har liggende i felles kjøleskap, føler at det kan bli stress å skulle lage felles middag.
• Viktig spørsmål: Hva er motivasjonen til å legge ut mat man har til overs, fremfor å spørre etter det?
• På hvilke andre måter kan dere løse matsvinnsproblemet blant studenter?
• Det er viktig å utforske, det er bra.
• Komme på andre løsninger for å redusere matsvinn: Lære å lage mat, fellesmiddager, felles matkasser.
• SiO som ramme er bra. Tydeliggjør mange grenser
• Stille spørsmålet: Hva er grunnen til at studenter har mye matsvinn? Dårlige matlagingskunnskaper? Blir resultatet usmakelig?
• Planlegg og se for dere hvordan overrekkelsen skal foregå mellom dem som får og gir bort mat. Skal det være direkte møte, skal det være hentebokser på utvalgte steder eller geocatching.
• Huske på mattilsynets regler og tiltak.
• Hvem er dette for? Én til én? Grupper?
• «For å redusere matsvinn» kan man bytte ut med «en effekt er at matsvinn reduseres». Betyr at vi ikke skal løse selve problemet med matsvinn, men heller bidra med at det reduseres? Matsvinn blir en konsekvens fremfor hovedmål.
• • Konseptidé: «Jeg trenger, kan jeg få … ?». En spør etter hva man trenger fremfor å stadig legge ut. Hovedmålet er sosial bygging, men en bonus er matsvinnredusering.

Veiledning med Jørn og Joakim

• Joakim oppdaga Too good to go senest dagen før. Han synes ikke at det er ikke like relevant å ha ferdig laga mat i appen, han ønsket heller å ha med produkter/råvarer.
• Finnes det noen funksjoner for å forhindre at overskuddsmat blir et problem før man kommer hjem fra butikken? Kan en eventuelt endre måten vi handler og tilbereder mat på?
• På grunn av dårlig informasjon hadde vi ikke fått med oss at vi skulle lage 3 ulike konsepter under konseptet «Matsvinn». Vi må derfor lage to til. Vi kan blant annet jobbe med fellesmiddager, felleskjøkkenet, og prøve å forhindre at maten havner i søpla.
• Konseptforslag:
  - Handle sammen, større innkjøp. Planlegge med nabo hva som trengs.
  - Planlegge å lage og spise måltid sammen / Felles middagsforslag. Få studenter til å planlegge middager ut i fra størrelse på pakningen.
  - Organisert felleshylle, byttesystem, arrangement med ferdiglaga mat, organisert.
  - Gjøre det motsatte av TGTG. Bedrifter kjøper opp råvarer fra private.
  Konsepttips: Idéer som forbygger: Sosialt fokus eller oppskrifter
• Tilbakemelding på vårt konsept: Konseptet oppfordrer til mer matsvinn. De synes at appen ville fungert som et gnagsårplaster på et voksende sår. Vi må i stedet ta tak i problemet tidligere i prosessen. Problemet ligger ikke i restematen - Problemet ligger i å kjøpe for mye. App-protypen vår er for detaljert. Havner dere for raskt på detaljnivå er det vanskeligere å legge bort ideen fordi det er blitt lagt så mye innsats i den. «Kill your darlings». Denne uken handler om å lage den riktige tingen. Neste uke handler om å lage den riktige tingen riktig.
• Vi må gjøre: Skisse ulike ideer, prat med folk. Få feedback på egne ideer.
• Til presentasjonen i morgen: Et kort slogan og en appskisse som representere konseptet.
  - Beskrivende, kort oppsummering, én setning
  - Med oppsummerende tekst under
  - Forklare muntlig gjennom eksisterende tjenester
• SiO er et bra utgangspunkt og et godt rammeverk. Det gir fellesskapsfølelse og tilhørelighet.
• «Sånn har vi lyst til å løse det, men vi vet ikke helt detaljene for å få det til» - Hannah

Konsept: Nabomat

Etter å ha lagde ferdig personas'ene, begynte vi å utvikle nabomat-appen. Vi lagde tankekart for å få med de viktigste funksjonene. Så prøvde vi å tegne ut mulige utseender.

Personas

Etter å ha gjennomgått svarene vi fikk fra spørreundersøkelsen kom vi frem til to personaser, Jørgen og Maiken. Jørgen representerer de studentene som handler på impuls, gjerne kaster mer mat og bor alene. Maiken representerer de studentene som er svært ønonomisk bevisste, er opptatt av miljø og kaster lite mat.

Spørreundersøkelse på SIO Grünerløkka

For å få en dypere innsikt i markedet dro vi til Grünerløkka studentbolig. Vi spurte 15 beboere om deres matvaner.

Spørsmålene vi stilte:

1. Bor du alene eller i kollektiv?
2. Har du hørt om eller brukt TGTG eller andre matsvinn apper? Evt hvilke?
   - Evt: Hva synes du om TGTG?
   - Hvor ofte sjekker du appen?
3. Hva gjør du med overskuddsmaten din?
4. Har du noen tanker rundt matsvinn?
5. Hvor ofte planlegger du innkjøpet?
6. Merker du forskjell på mengden mat som kastes, om du planlegger handlingen kontra ikke planlegger?
7. Kjøper du mat som er nedpriset pga dat?
8. Hvis naboen din hadde hatt igjen halve posen med gulrøtter eller en porsjon lasagne, kunne du være interessert i det?
9. Hva motiverer deg til å bruke en matsvinn-tjeneste?

EKSISTERENDE TJENESTER PÅ MARKEDET

Too Good to Go:

En app hvor spisesteder kan legge ut mat de har til overs. Her kan brukere hente en pose med overskuddsmat etter spisestedets stengetid mot en symbolsk sum, typisk 30-50kr. Eksempelvis bakevarer, hotellfrokost, smørbrød og pizza.

Våre tanker:
Bra at fullt spiselig mat selges billig fremfor å kastes. Synd at nye tilbud oppdateres over midnatt hver dag, dårlig tidspunkt. Blir raskt utsolgt, altså stor interesse. Trangt tidsrom å hente maten i. Oversiktlig app med både kart- og listefunksjon. Engel betalingsmåte gjennom vipps. Avstand til hentested er avgjørende, og dermed også godt synlig.

NABOHJELP:

En app som gjør det enklere å spør naboen til for eksempel hjelp om å låne bil, reparere sykkelkjedet, passe hunden… Noen få innlegg om mat, men dette er folk som selger og lager mat på bestilling. Appen fungerer hovedsakelig for tjenester.

Våre tanker:
Gjør det lettere å be naboen om hjelp eller tjenester. Noe uoversiktlig oppsett. Ikke mulighet for å luke ut det man ikke er interessert i å vite. Mange rare overskrifter. Noe utydelig hva som er etterspørsel og hva som er tilbud.

Dumspter Diving:

Et konsept som handler om å gå i søppeldunker for å hente opp gratis, spiselig mat. Noe informasjon samles og deles på Facebook-side. Konseptet har fått god omtale i media. Flere fine artikler, men ingen mulighet til å redusere matsvinn via siden.

Våre tanker:
Flott konsept som er gratis og miljøbevisst. Foregår som regel på nattestid etter at butikker og serveringssteder har stengt og kastet overskuddsmat. Informasjon samles på Facebook. Aktfive Dumster Divere holder kortene tett til brystet for å ikke røpe sine triks eller beste søppeldunker.

Olio:

En britisk app hvor både privatpsersoner og lokale bedrifter kan legge ut overskuddsmat de har liggende. Brukerne henter maten gratis. Appen har over 700.000 brukere over hele verden, ca. 100 registrerte brukere i Norge, men ingen aktivitet.

Våre tanker:
Tanken er god, men litt uoversiktlig og forvirrende med «non-food» i samme app. Minner om tjenestene i Finn.no. For mange muligheter til tross for smalt grensesnitt. Flere funksjoner og informasjon som ikke er relevant i hovedfeeden. Kunne vært flere trinn for å finne til denne informasjonen dersom man var interessert.
Ut fra de tjenestene mot matsvinn som vi har sett på, er OLIO den tjenesten som er mest nærliggende vår idé.

MATSVINN I NORGE

Det er et aktuelt tema som er blir mer og mer fokus på. Regjeringen har et mål om å redusere matsvinn med 50% innen 2030. Det er allerede mye fokus på restauranter, men hva med husholdningen?

I 2015 ble det kastet minst 355.000 tonn mat i Norge. 61% av dette var fra husholdningen. Finnes det allerede ordninger for matsvinn i husholdningen? Evt hvilke? Hvordan funker de?

Vi begynte med brainstorming for å sortere og kartlegge temaet. Hva vil vi vite?

NY UKE - NYE VALG

Vi startet uke 47 med å komme opp med «pros and cons» til de tre ulike konseptene våre. Vi rangerte de i rekkefølge etter hva vi ser mest potensiale i og ønsker å jobbe med. Ut fra resultatet og tilbakemeldingene vi fikk på fredag endte vi opp med å gå i retning matsvinn.

SLUTTEN AV UKE 46

Forrige uke inneholdt mange idéer og mye hvem, hva, hvorfor. Vi avsluttet uke 46 med en presentasjon av et valgt tema og tre ulike konsept. Vi fikk god konstruktiv tilbakemelding som vil være hjelpsom som kickstart for en ny uke.

Tilbakemeldinger fra Jørn:

• Bred problemstilling
• For generelle setninger som skal beskrive. Blir litt vagt.
• Hvilken effekt vil vi oppnå?
• Matsvinn, Se på nabohjelp: Hvilke hull?
• Matsvinn, Dumpster diving på Facebook
• Matsvinn, viktig å finne seg en plass som skiller oss fra resten
• Ny i nabolaget, dataen vi trenger finnes
• «Velkommen til bydel..» er noe kommunen har fokus på
• Ny i nabolaget, veldig sannsynlighet å jobbe med
• Naboarkivet, kanskje for borettslag?
• En kanal fra vaktmester for å få ut informasjon som er viktig?
• Hvorfor, hvordan og for hvem?